Hvorfor er det så vanskelig for mange å bli værende?
Å vite at man skal miste et kjært dyr, kan utløse en sterk sorg allerede før selve avskjeden. Mange opplever uro, skyldfølelse, frykt og en følelse av hjelpeløshet.
Noen eiere synes det er for smertefullt å være til stede under selve avlivingen. Andre er redde for å se dyret sitt dø eller for at opplevelsen skal bli et traumatisk minne.
Det er viktig å forstå at det ikke finnes én riktig måte å håndtere denne situasjonen på.
Hvis du ikke klarer å være i rommet, betyr det ikke at du elsker kjæledyret ditt mindre.
Noen velger å være sammen med dyret gjennom hele prosessen. Andre ønsker å være der før sederingen eller ta farvel etterpå. Enkelte ber veterinæren være sammen med dyret dersom de selv ikke klarer det.
Alle disse reaksjonene kan være forståelige.
Det som imidlertid kan være nyttig, er å snakke med veterinæren på forhånd. Da slipper du å ta alle avgjørelsene mens følelsene er på sitt sterkeste.
Veterinæren kan forklare hva som kommer til å skje, hvilke medisiner som brukes, hvordan dyret vanligvis reagerer, og hvilke muligheter klinikken tilbyr.
Hva opplever dyret under en avliving?
En veterinær kan vanligvis først gi et beroligende eller sederende legemiddel for å gjøre dyret avslappet og søvnig. Deretter gis medisinen som fører til at bevisstheten forsvinner og kroppens funksjoner gradvis stopper.
Den konkrete prosedyren varierer blant annet etter dyrets tilstand og klinikkens rutiner.
Når dyret blir søvnig, kan det bli mindre oppmerksomt på omgivelsene. Det kan også forekomme normale kroppslige reaksjoner som bevegelser, dype åndedrag eller små rykk etter at bevisstheten er borte. Slike reaksjoner kan være svært vanskelige for en eier å se, men betyr ikke nødvendigvis at dyret opplever smerte.
Veterinæren kan forklare dette på forhånd, slik at du vet hva du kan forvente.
Og nettopp derfor kan det være godt å ha en plan.
Side 2 av 5
