LAURA DØDE BARE 18 ÅR GAMMEL
Til tross for Lauras mot og alle behandlingene hun hadde gjennomgått, døde hun 20. januar 2016, omgitt av sine kjære. Hun var bare 18 år.
Nyheten om dødsfallet ble delt på en Facebook-side som fulgte historien hennes. Familien beskrev hvordan Lauras mot og personlighet hadde vært tydelig helt til slutten.
For dem som sto henne nær, var dette naturligvis en tid preget av enorm sorg. Men i dagene rundt begravelsen ble det også tydelig hvor mange mennesker Laura hadde berørt gjennom livet sitt.
KISTEN BLE FORVANDLET TIL EN BOK MED MINNER
En av de mest spesielle delene av avskjeden var måten venner og lærere valgte å dekorere kisten på.
De forvandlet den til noe som minnet om en gigantisk minnebok. Over overflaten skrev mennesker personlige meldinger til Laura, omtrent slik elever skriver hilsener i hverandres årbøker.
På den måten ble kisten ikke bare et symbol på avskjeden. Den ble også fylt med ord som fortalte noe om livet hennes og forholdet hun hadde hatt til menneskene rundt seg.
PERSONLIGE ORD FRA VENNER
Meldingene var forskjellige fordi hver person hadde sitt eget minne om Laura.
Noen beskrev henne som modig og sterk. Andre skrev om henne som en person de så på som en helt. Flere av meldingene var langt mer personlige og fortalte om vennskap, kreativitet og de små øyeblikkene som hadde gjort Laura betydningsfull.
En av hilsenene beskrev henne som både kunstner og musiker, samtidig som hun ble omtalt som en forståelsesfull person og en bestevenn.
Slike ord viser hvordan et menneskes liv kan oppleves forskjellig for alle som har kjent det. Én person husker kanskje musikken, en annen vennskapet, mens en tredje husker humoren eller vennligheten.
EN AVSKJED FYLT MED FAVORITTFARGEN HENNES
Det var ikke bare ordene som gjorde avskjeden personlig. Også fargene rundt seremonien hadde en betydning.
Lilla var Lauras favorittfarge, og den fikk derfor en fremtredende plass under avskjeden.
Blomster i lilla nyanser pyntet kirken, mens gjestene hadde på seg noe lilla som en felles hyllest til henne.
Resultatet ble et sterkt visuelt uttrykk for fellesskap. Mange mennesker sto samlet rundt én familie i en svært vanskelig tid.
NÅR ET FELLESSKAP SAMLER SEG
Sorgen etter et dødsfall kan være svært personlig, men historien om Laura viser også hvordan et fellesskap kan bidra med støtte.
Vennene og lærerne hennes kunne ikke forandre det som hadde skjedd. Men de kunne vise familien hvor mye Laura hadde betydd for andre.
👉 På siste side…
Side 2 av 3
