Brennesle er en plante mange kjenner igjen fra hagen, skogen eller veikanten. De fleste prøver helst å unngå den fordi de friske bladene kan gi en ubehagelig sviende følelse ved berøring. Likevel har brennesle en lang historie som både matplante og ingrediens i tradisjonelle preparater.

Planten inneholder blant annet vitaminer, mineraler, planteforbindelser og antioksidanter, og den har derfor vært brukt på mange forskjellige måter gjennom tidene. Den kan også brukes i matlaging når den behandles riktig.

En plante med mange bruksområder

Brennesle har tradisjonelt blitt brukt til supper, gryteretter, pesto og ulike typer infusjoner. Når bladene varmebehandles, forsvinner den stikkende effekten, og de kan brukes omtrent som andre grønne bladgrønnsaker.

En enkel måte å bruke brennesle på er å tilberede den som en del av en suppe. De unge bladene kan også blandes inn i andre grønnsaker eller brukes som ingrediens i en hjemmelaget pesto.

Det er nettopp denne allsidigheten som gjør planten interessant. Noe som ved første øyekast ser ut som et plagsomt ugress, kan altså også ha en plass på kjøkkenet.

Brennesle og tradisjonell bruk

Brennesle har i århundrer vært en del av tradisjonell folkemedisin. Den har blant annet blitt brukt i forbindelse med leddplager, urinveier og generell velvære.

Planten inneholder flere bioaktive forbindelser, og derfor har forskere også undersøkt ulike mulige bruksområder. Det er likevel viktig å skille mellom tradisjonell bruk og dokumenterte medisinske effekter. Brennesle bør ikke betraktes som en behandling for sykdommer eller som en erstatning for medisiner legen har anbefalt.

Kan brukes i mat

En av de mest interessante egenskapene ved brennesle er at den faktisk kan spises når den er riktig tilberedt.

Unge blader er vanligvis de mest egnede til matlaging. De bør ikke spises rå, siden de små stikkende hårene kan irritere huden og munnen.

Etter grundig varmebehandling kan brennesle brukes i:

👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.