Laurbærblad er først og fremst kjent som et aromatisk krydder i supper, gryteretter og sauser. Men planten har også vært brukt i tradisjonell urtepleie, blant annet i forbindelse med ømme muskler og stive ledd.
Det finnes mange gamle oppskrifter på laurbærte, massasjeoljer og urteuttrekk. Noen av disse blir presentert som naturlige midler mot revmatiske smerter, muskelspenninger og ubehag etter fysisk aktivitet. Det er likevel viktig å skille mellom tradisjonell bruk og behandling som faktisk har dokumentert effekt hos mennesker.
Laurbær inneholder ulike aromatiske forbindelser og andre plantestoffer som undersøkes i laboratoriestudier. Disse funnene er interessante, men de beviser ikke at en hjemmelaget blanding kan behandle leddgikt, redusere kronisk betennelse eller reparere muskler og sener.
Hvis du ønsker å utforske tradisjonell bruk av laurbær, bør du derfor kjenne til både begrensningene og sikkerhetsreglene. Det er særlig viktig å vite hvilken type preparat du lager, siden te som drikkes og et alkoholuttrekk til utvortes bruk er to helt forskjellige produkter.
Hvorfor brukes laurbær i tradisjonell urtepleie?
Laurbærblad har en karakteristisk duft som skyldes naturlige aromatiske forbindelser. Planten har blitt brukt i ulike tradisjonelle preparater, og noen av bestanddelene har blitt undersøkt for mulige betennelsesrelaterte og antioksidative egenskaper.
Enkelte mennesker bruker laurbærbaserte produkter i forbindelse med massasje fordi selve massasjen kan oppleves behagelig på områder med muskelspenninger. En rolig massasje kan bidra til avslapning, men det betyr ikke nødvendigvis at laurbærbladene i seg selv gir smertelindring.
Det finnes ikke tilstrekkelig klinisk dokumentasjon for at hjemmelaget laurbærte eller laurbæruttrekk behandler revmatiske sykdommer, gjenoppretter skadet vev eller forbedrer blodsirkulasjonen på en måte som gir dokumentert helsemessig gevinst.
Vedvarende leddsmerter kan skyldes mange forskjellige tilstander. Derfor bør man ikke anta at alle smerter skyldes vanlig stivhet eller muskelspenninger.
Laurbærte eller alkoholuttrekk – hva er forskjellen?
Selv om enkelte overskrifter omtaler laurbærte, beskriver den tradisjonelle oppskriften med friske blader og sterk alkohol egentlig et alkoholuttrekk til utvortes bruk. Det er ikke en te som skal drikkes.
Ved en vanlig urteinfusjon trekker planten i varmt vann. I et alkoholuttrekk ligger plantematerialet i alkohol over en lengre periode. De to metodene trekker ut forskjellige mengder og typer forbindelser, og sluttproduktene har derfor ikke nødvendigvis samme egenskaper.
Det er heller ikke riktig å anta at et mer konsentrert preparat automatisk gir bedre effekt. En hjemmelaget blanding har ikke standardisert styrke eller dokumentert dosering, og det kan være vanskelig å vite hvor mye av de ulike plantestoffene den inneholder.
Før du prøver et slikt produkt, bør du derfor undersøke hva det faktisk består av, hvordan det er ment å brukes, og om det er egnet for huden din.
👉 På neste side…
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 1 av 3
