Blodtypen din har vært bestemt siden før du kunne huske den. For de fleste blir den først interessant når den skal registreres i en medisinsk journal eller når det er behov for blodoverføring. Men de siste årene har forskere også undersøkt om forskjeller mellom blodgruppene kan være knyttet til enkelte sykdommer og biologiske prosesser.

Dette har ført til mange interessante spørsmål: Kan blodtype påvirke risikoen for enkelte aldersrelaterte sykdommer? Finnes det forskjeller i hvordan immunforsvaret reagerer? Og kan blodgruppen ha en forbindelse med prosesser som betennelse og blodkoagulasjon?

Det er imidlertid viktig å skille mellom en statistisk sammenheng og en direkte årsak. At en bestemt blodtype i en studie er forbundet med en høyere eller lavere risiko for en tilstand, betyr ikke at blodtypen alene bestemmer hvordan en person vil eldes.

Hva er egentlig blodtype?

De vanligste blodtypene bestemmes blant annet av ABO-systemet, som deler blodet inn i A, B, AB og O. I tillegg finnes Rh-systemet, som gjør at blodtypen for eksempel kan være A-positiv eller O-negativ.

Forskjellene skyldes bestemte molekyler på overflaten av røde blodceller. Disse biologiske forskjellene kan også være relevante for andre prosesser i kroppen, og derfor har blodtype blitt et interessant forskningsområde.

Blodtype og aldring – hva vet vi?

Forskningen som undersøker blodtype og helse har sett på flere områder, blant annet hjerte- og karsykdom, blodpropp, infeksjoner og enkelte andre sykdommer.

Noen observasjonsstudier har funnet statistiske forskjeller mellom personer med blodtype O og personer med andre ABO-blodtyper. Men dette betyr ikke at blodtype kan brukes til å forutsi hvor raskt et bestemt menneske vil eldes.

👉 På neste side ser vi nærmere på blodtype O, blodkoagulasjon og hvorfor forskerne også undersøker blodtypene A, B og AB.

👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.