Vi vet at søvn, kosthold, fysisk aktivitet, røyking og langvarig stress kan påvirke helsen vår gjennom livet. Men kan også blodtypen vi ble født med, ha noe å si for hvordan kroppen eldes?
Dette spørsmålet har fått oppmerksomhet i forskningen. Blodgruppesystemet ABO, som blant annet omfatter blodtypene A, B, AB og O, er knyttet til enkelte forskjeller i risikoen for sykdom. Forskere undersøker også om disse forskjellene kan gi ledetråder om biologiske prosesser som påvirker aldring.
Det er likevel viktig å skille mellom en statistisk sammenheng og en direkte årsak. Selv om personer med enkelte blodtyper i noen studier har hatt høyere risiko for bestemte sykdommer, betyr ikke det at blodtypen alene avgjør hvor raskt man eldes, eller hvor lenge man lever.
Hva forteller blodtypen egentlig om kroppen?
Blodtypen bestemmes av bestemte egenskaper på overflaten av de røde blodcellene. I ABO-systemet klassifiseres blodet hovedsakelig som A, B, AB eller O. I tillegg finnes blant annet rhesusfaktoren, som gjør at blodtypen ofte angis som positiv eller negativ.
Disse egenskapene er viktige ved blodoverføringer, men de har også sammenheng med enkelte biologiske mekanismer. ABO-systemet kan blant annet påvirke nivåene av bestemte proteiner som er involvert i blodets evne til å koagulere.
Det er en av grunnene til at forskere undersøker om blodgrupper kan være forbundet med forskjeller i risikoen for hjerte- og karsykdommer, blodpropp og andre helsetilstander.
Men blodtypen er bare én liten del av et langt mer komplekst bilde. Gener, alder, miljø, medisinske tilstander og livsstil virker sammen på måter som ikke kan forklares av ABO-systemet alene.
Blodtype O: Finnes det en helsefordel?
Blodtype O har i flere studier vært forbundet med lavere risiko for enkelte typer blodpropp sammenlignet med blodtypene A, B og AB. En mulig forklaring er at personer med blodtype O i gjennomsnitt har lavere nivåer av visse koagulasjonsrelaterte proteiner.
Dette betyr likevel ikke at blodtype O generelt er den sunneste blodtypen. Risikoen for sykdom varierer fra tilstand til tilstand, og en lavere risiko på ett område kan ikke oversettes til en generell beskyttelse mot aldring.
Blodtype O beskytter heller ikke mot høyt blodtrykk, diabetes, kreft eller andre aldersrelaterte sykdommer. Personer med denne blodtypen kan selvfølgelig også utvikle blodpropp og hjerte- og karsykdommer.
Det er derfor lite grunnlag for å betrakte blodtype O som en naturlig garanti for bedre helse eller et lengre liv.
Hva med blodtypene A, B og AB?
Personer med blodtypene A, B og AB har i gjennomsnitt en høyere risiko for enkelte koagulasjonsrelaterte tilstander enn personer med blodtype O. Særlig er ikke-O-blodtyper blitt forbundet med økt risiko for venøs blodpropp i observasjonsstudier.
Forskjellene gjelder imidlertid statistiske gjennomsnitt i befolkningsgrupper. De kan ikke brukes til å forutsi hva som vil skje med et enkelt menneske.
En person med blodtype A kan ha utmerket hjertehelse langt opp i alderdommen, mens en person med blodtype O kan utvikle flere kroniske sykdommer. Andre risikofaktorer, som røyking, fysisk inaktivitet, høyt blodtrykk og arvelige forhold, kan ha stor betydning.
Det finnes heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at blodtypene A, B og AB generelt gir raskere aldring eller mer kronisk betennelse enn blodtype O.
På neste side: Vi ser nærmere på betennelse, oksidativt stress og hvorfor blodtypen ikke kan fortelle hele historien om aldringen din.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 1 av 3
