Nattefrykt og mareritt bør tas på alvor
Selv når barn blir eldre, kan de fortsatt være redde for mørket, våkne etter ubehagelige drømmer eller kjenne seg utrygge når huset er stille. Slike opplevelser bør ikke møtes med latterliggjøring eller avvisning.
Hvis barnet kommer inn til deg etter et mareritt, kan du først hjelpe det med å roe seg. Snakk med en rolig stemme, lytt til hva det er redd for, og vis at du tar følelsene på alvor.
Du trenger ikke å bekrefte at det barnet frykter, faktisk er farlig. Du kan for eksempel si at drømmen føltes skummel, men at barnet er trygt nå.
Hvordan hjelpe barnet med å føle seg tryggere?
1. Snakk sammen på dagtid
Det kan være vanskelig å finne ut hva som plager barnet midt på natten. Prøv heller å snakke om søvnen på dagtid, når alle er rolige.
Spør hva barnet tenker på når det skal legge seg, om det er noe spesielt det gruer seg til, eller om det bare liker å sove nær deg. Lytt uten å presse frem et bestemt svar.
2. Lag en fast kveldsrutine
En forutsigbar rutine kan gjøre leggetiden lettere. Det kan være å pusse tennene, ta på pysj, lese en historie og snakke litt sammen før lyset slukkes.
Prøv å gjennomføre omtrent de samme aktivitetene til samme tid hver kveld. Begrens gjerne skjermer den siste halvtimen før sengetid, og sørg for at soverommet føles rolig og behagelig.
Regelmessige rutiner og et trygt sovemiljø anbefales også i veiledning om barns søvn fra helsepersonell. Her kan du lese mer om gode søvnrutiner for barn.
3. Gjør barnets egen seng innbydende
Barnet kan få være med på å velge sengetøy, en nattlampe eller et kosedyr dersom det liker det. Små valg kan gjøre rommet mer personlig og gi barnet en følelse av kontroll.
Det er ikke nødvendig å gjøre soverommet perfekt. Målet er at barnet skal oppleve det som et hyggelig og trygt sted å sove.
4. Prøv en gradvis overgang
Hvis barnet ønsker å lære seg å sove i sin egen seng, kan dere gjøre det steg for steg. Du kan sitte litt ved sengen mens barnet roer seg, og deretter gradvis redusere hvor lenge du blir værende.
Dersom barnet våkner om natten, kan du gå inn, lytte og berolige det før du hjelper det tilbake til egen seng. Det kan ta tid, og enkelte netter vil gå bedre enn andre.
Det viktigste er å være konsekvent uten å være hard. Barnet trenger å forstå hva som skal skje, samtidig som det vet at det kan få hjelp når det virkelig trenger det.
Kan det være skadelig å dele seng etter sjuårsalderen?
Det er ikke riktig å si at sengdeling automatisk fører til emosjonell avhengighet eller psykiske vansker. Forskningen på sengdeling mellom foreldre og barn er sammensatt, og man bør være forsiktig med bastante konklusjoner.
Det er mer relevant å undersøke om ordningen fungerer for barnet og familien. Får barnet nok søvn? Får foreldrene hvile? Føler barnet seg tryggere, eller blir det stadig mer engstelig for å sove alene?
Hvis barnet har vedvarende søvnproblemer, hyppige mareritt eller sterk uro om natten, kan det være nyttig å snakke med lege eller annet kvalifisert helsepersonell. NHS gir også råd om mareritt og søvnproblemer.
👉 På siste side…
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 2 av 3
