Vraket av Titanic er ikke statisk: det forandrer seg år etter år. Eksperter observerer at det forvandles under påvirkning av spesialiserte mikroorganismer som angriper metallet. Denne naturlige prosessen svekker gradvis strukturen, noe som får noen til å tro at om noen tiår vil bare et felt med rustne spor være igjen på havbunnen.
Heller ikke noe mystisk her: det er rett og slett liv under vann.
En naturlig død, et minne som lever videre.
Fraværet av lik i vraket er derfor ingen hemmelighet, langt mindre et mysterium. Det er et resultat av et ekstremt miljø som forandrer alt i sitt eget tempo og i henhold til sine egne lover. Objekter bevares, strukturen endres, men minnet består.
Titanic har blitt mer enn bare et oppdagelsessted under vann, og har blitt et symbol: et symbol på menneskelige historier, håp, sammenflettede skjebner og den vedvarende fascinasjonen som dette legendariske skipet fortsatt utøver.
Fordi noen ganger visker havet ut spor … men aldri historier .
