Når vi snakker om sterke og friske bein, tenker de fleste først på kalsium. Men skjelettet er langt mer komplekst enn som så. Beinvev påvirkes blant annet av kosthold, vitamin D, fysisk aktivitet, hormoner, alder og flere andre faktorer.

Kjerringrokk (Equisetum arvense) er en plante som har vært brukt i europeisk urtetradisjon i lang tid. Den er særlig kjent for sitt innhold av silisiumforbindelser og har derfor fått et rykte som en plante som kan støtte bein, bindevev, hår og negler.

Det er imidlertid viktig å skille mellom tradisjonell bruk og det som faktisk er dokumentert gjennom forskning. Selv om kjerringrokk inneholder interessante mineralforbindelser, er dokumentasjonen for at planten forebygger eller behandler sykdommer som osteoporose fortsatt begrenset.

Hva er kjerringrokk?

Kjerringrokk er en vill plante som ofte vokser på fuktige steder. De karakteristiske, smale og leddelte stilkene gjør planten lett gjenkjennelig for dem som kjenner den.

I urtetradisjonen brukes hovedsakelig de tørkede delene som vokser over bakken. De kan brukes til te, ekstrakter og ulike kosttilskudd.

Hvorfor forbindes kjerringrokk med silisium?

En av plantens mest kjente egenskaper er innholdet av silisium, blant annet i form av silika. Silisium finnes naturlig i kroppen og er knyttet til strukturen i bindevev.

Dette har bidratt til interessen rundt kjerringrokk og beinhelse. Det betyr likevel ikke at det å drikke kjerringrokk-te automatisk gir sterkere bein. Mengden og formen av silisium varierer, og kroppen må også ha tilgang til flere andre næringsstoffer for normal beinstruktur.

Tradisjonelle bruksområder

Kjerringrokk har tradisjonelt blitt brukt i forbindelse med flere områder:

• bein og bindevev;
• ledd og brusk;
• hår og negler;
• væskebalanse og urinproduksjon.

Noe av denne bruken er knyttet til plantens tradisjonelle vanndrivende egenskaper. Det er imidlertid ikke det samme som at planten behandler sykdommer eller «renser» kroppen.

👉 På neste side…

👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.