5. INNMAT
Lever, nyrer, hjerte og annen innmat er blant matvarene som kan inneholde svært mye puriner.
For personer med urinsyregikt er dette derfor matvarer det ofte anbefales å begrense. Store porsjoner eller hyppig inntak kan bidra til økt belastning når kroppen allerede har problemer med å holde urinsyrenivået under kontroll.
Innmat kan være næringsrik og inneholder blant annet jern og vitamin B12, men ved urinsyregikt kan det være fornuftig å velge andre kilder til disse næringsstoffene.
6. BEARBEIDET KJØTT
Bacon, spekepølser, enkelte pølser og andre bearbeidede kjøttprodukter bør ikke nødvendigvis ses på som én bestemt «urinsyrebombe», men et høyt inntak kan være en del av et kosthold som ikke er gunstig ved gikt.
Det er også viktig å korrigere én vanlig misforståelse: Salt i seg selv «bremser» ikke nødvendigvis nyrene slik at urinsyre automatisk hoper seg opp. Likevel kan et kosthold med mye bearbeidet mat ha flere uheldige effekter på den generelle helsen.
Hvis du trenger mer protein, finnes det mange alternativer. Belgfrukter og tofu kan inngå i et variert kosthold, og plantebaserte purinkilder ser generelt ikke ut til å ha samme sammenheng med gikt som purinrik mat fra animalske kilder.
7. VISSE GRØNNSAKER – MEN HER ER DET EN VIKTIG NYANSE
Spinat, erter, sopp og asparges inneholder puriner. Det har ført til at disse grønnsakene ofte havner på lister over mat som personer med gikt bør unngå.
Men forskning og moderne kostholdsråd gir et mer nyansert bilde. Purinrike grønnsaker ser ikke ut til å øke risikoen for urinsyregikt på samme måte som purinrik sjømat og kjøtt.
Det er derfor vanligvis ingen grunn til å fjerne grønnsaker fra kostholdet bare fordi de inneholder puriner. Grønnsaker er tvert imot en viktig del av et balansert kosthold.
HVORDAN MERKER MAN HØYT URINSYRENIVÅ?
Et høyt urinsyrenivå gir ikke nødvendigvis symptomer. Mange kan ha hyperurikemi uten å vite det.
Når uratkrystaller først dannes og utløser gikt, kan symptomene derimot komme ganske plutselig.
- Intense smerter i et ledd.
- Hevelse og ømhet.
- Rød og varm hud over leddet.
- Stivhet og redusert bevegelighet.
- Gjentatte anfall som ofte begynner i stortåens grunnledd.
Gikt rammer ofte stortåen, men kan også påvirke ankler, knær, fingre og andre ledd.
ER DET NOK Å TA EN BLODPRØVE?
En blodprøve kan måle urinsyrenivået, men resultatet må tolkes sammen med symptomer og øvrige funn. Et høyt nivå betyr ikke automatisk at du har gikt.
Ved et akutt giktanfall kan urinsyrenivået dessuten være normalt hos enkelte. Derfor bør diagnosen vurderes av helsepersonell dersom du får plutselige, sterke og hovne ledd.
👉 På siste side…
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Side 2 av 3
