Denne lille skapningen er alt annet enn et monster. Den er liten, lite iøynefallende og absolutt like overrasket som vi var. Men dette uventede møtet har forandret noe: siden den kvelden ser vi på baderomsgulvet annerledes.
Hver mørk flekk fortjener et nytt blikk. Hvert fuktig hjørne fanger blikket. Og sifongen, som tidligere gikk helt ubemerket hen, er nå et konstant blikkfang.
Det er forbløffende hvordan et enkelt øyeblikk kan forandre vår oppfatning av et så kjent rom som badet vårt. Vi tror vi vet alt om hjemmet vårt, vanene våre, rommene våre. Og så minner naturen oss forsiktig på at den ikke egentlig respekterer grensene våre.
Lærdommen her er til syvende og sist ganske enkel: Selv de stedene vi tror vi kjenner best kan fortsatt overraske oss – noen ganger er et nytt blikk alt som skal til.
