Blodtrykk er noe mange måler regelmessig, men det er ikke alltid lett å vite hva tallene på apparatet egentlig betyr. Er 120/80 normalt? Hva med 135/85? Og når begynner verdiene å bli for høye?

Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg) og oppgis som to tall. Det første tallet er det systoliske blodtrykket, mens det andre er det diastoliske.

Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker 140/90 mmHg eller høyere som grensen for hypertensjon hos voksne når dette bekreftes på to forskjellige dager. Samtidig understreker WHO at risikoen kan øke også ved verdier under denne grensen. :chatgpt-content-reference{index=”0″}

Hva betyr de to tallene?

Når du får en blodtrykksmåling som for eksempel 120/80 mmHg, består resultatet av to forskjellige trykk.

Det første tallet: systolisk blodtrykk

Det øverste tallet viser trykket i blodårene når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen.

Det andre tallet: diastolisk blodtrykk

Det nederste tallet viser trykket i blodårene når hjertet slapper av mellom hjerteslagene.

Begge verdiene er viktige. Det er derfor ikke nok å se bare på det øverste eller nederste tallet når man vurderer blodtrykket.

Hva regnes som normalt?

WHO-materiale beskriver blodtrykk under 120/80 mmHg som normalt. En verdi rundt 120/80 brukes også ofte som et lett forståelig referansepunkt for et sunt blodtrykk hos voksne. :chatgpt-content-reference{index=”1″}

Det betyr likevel ikke at alle mennesker skal ha nøyaktig 120/80. Blodtrykket varierer naturlig fra person til person og kan også variere gjennom dagen.

Når regnes blodtrykket som høyt?

WHO definerer hypertensjon hos voksne som et systolisk blodtrykk på 140 mmHg eller høyere og/eller et diastolisk blodtrykk på 90 mmHg eller høyere, når målingen bekreftes på to forskjellige dager. :chatgpt-content-reference{index=”2″}

Det er derfor viktig å ikke konkludere med hypertensjon bare på grunnlag av én tilfeldig måling hjemme eller på et legekontor.

Hvorfor kan blodtrykket variere?

Blodtrykket er ikke et fast tall. Det kan påvirkes av blant annet alder, genetikk, fysisk aktivitet, kroppsvekt, kosthold, saltinntak og alkoholforbruk. Stress og situasjonen rundt selve målingen kan også påvirke resultatet.

Dette er en av grunnene til at gjentatte målinger kan gi et bedre bilde enn én enkelt avlesning.

👉 På neste side ser vi nærmere på ulike blodtrykksverdier, hvorfor én måling ikke alltid er nok, og hva du bør vite om svært høye målinger.

👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.